1. november 2023

Åpenhetsloven – mange muligheter

Det er ikke lett å ta imot nye regler og lover med åpne armer. Men hvis man ser mulighetene i den nye åpenhetsloven, kan jobben bli litt lettere å utføre!

Den 1. juli trådte den nye norske loven som gjør virksomheter ansvarlige for menneske- og arbeidstakerrettigheter langt nede i verdikjeden. Kravene i Åpenhetsloven bygger på OECDs retningslinjer for et ansvarlig næringsliv. Gjennom en strukturert og målrettet kartlegging kan man finne ut hvor risikoen for brudd på menneske- og arbeidsrettigheter er størst. Selskapene pålegges å gjøre en såkalt aktsomhetsvurdering – eller en risikovurdering som flere betrakter dette som.

Like viktig som selve aktsomhetsvurderingene og tiltak for å redusere risiko, er åpenhet om hvordan man som selskap forholder seg til risiko. Derfor skal selskapene også redegjøre for hvordan de arbeider for å sikre seg mot brudd på grunnleggende menneskeretter og anstendige arbeidsforhold. Norske innkjøpssjefer, økonomi- og bærekraftansvarlige har dermed fått en ny oppgave i fanget. Det er fullt mulig å se på dette arbeidet som en ren etterlevelsesøvelse med bokser som må krysses av. Men i dette arbeidet ligger det også en mulighet for beskyttelse av verdier og større verdiskapning. For en grundig tilnærming til temaet kan være en konkurransefordel.


So: What’s in it for us?


1. Gi kundene mulighet til å handle etisk

Det er vanskelig for forbrukerne å få en god oversikt over hvordan varene de kjøper er produsert. Bevisste forbrukere, som det blir stadig flere av, ønsker å vite hvor varene er produsert, av hvem og hvilke krav og oppfølging som er gjort på menneskerettigheter og arbeidsforhold. I takt med myndighetenes krav vil også fokuset på dette øke.

2. Godt forberedt som leverandør og tilbyder til offentlig anskaffelser

Lov om offentlige anskaffelser krever allerede at oppdragsgivere har egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser. Det er ingen nærmere føringer på hvordan det skal gjøres i praksis. Åpenhetsloven vil gjøre det lettere for oppdragsgiver å ha en lovbestemt standard å lene seg på istedenfor å utforme egne krav. Dette innebærer også at virksomheter som i utgangpunktet ikke er omfattet av loven, må følge loven i tilfeller hvor de inngår kontrakter med det offentlige.

3. Oversikt og kontroll på egen virksomhet og verdikjeden

De fleste selskaper mener at menneske- og arbeidsrettigheter er viktig og styrer etter «moralsk kompass». Men det er ikke gitt at selskaper har ikke full kontroll på hvordan menneske- og arbeidsrettigheter er ivaretatt i eget selskap og verdikjede. Med grundig arbeid etter kravene i åpenhetsloven får dere det.

4. Godt grunnlag for god kommunikasjon og omdømmesikring

Oversikten i #3 vil også kunne bidra til en annen ting. Den store skrekken for de fleste selskaper er å få navnet sitt knyttet til grove brudd på menneske- og arbeidsrettigheter. En strukturert og målrettet kartlegging kan avdekke hvor risikoen er størst og om det er en utfordring for eget selskap. Dette arbeidet er derfor god omdømmesikring og forhåpentligvis gir det mindre arbeid på «brannslukning» på tilfeller avdekket av media og forbrukere.

5. Godt forberedt for nye og flere krav om åpenhet

Arbeidet med åpenhetsloven kan være en katalysator for en bredere tilnærming til sosial bærekraft for selskapet. Det er en god ide. EU skyver sosial bærekraft oppover på agendaen gjennom krav til å oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter i EUs taksonomi og forslag om direktivet om behørig aktsomhet for bærekraft for foretak. Den siste berører i stor grad den norske åpenhetsloven.

6. Tiltrekker unge arbeidstakere

Unge, ambisiøse arbeidstakere er svært opptatt av å identifisere seg med arbeidsplassen. Virksomheters bærekraftsprofil blir et stadig viktigere konkurransefortrinn når selskaper kniver om de beste hodene. Bærekraft handler ikke bare om miljø og klima. Det handler også om sosiale forhold. At selskapet har bærekraftig løsninger for mennesker som jobber i selskapet direkte, men også de som produserer varer og tjenester for selskapet.