Er 2026 året naturrisiko blir tatt på alvor?

Høydepunkter

• EU unntar plastemballasje og pakkestropper til å sikre pallevarer under transport fra kravet om gjenbruk i Emballasjeforordningen
• EU strammer nå grepet om tekstilsvinn og Kommisjonen vedtok nye regler under Økodesignforordningen som i praksis skal stanse destruksjon av usolgte klær, tilbehør og sko
• Kommisjonen legger frem forslag til Industrial Accelerator Act som skal få fart på grønn produksjon i Europa
• Natur går fra å være et miljøtema til å bli en driver for regulering, kapital, investeringsbetingelser og konkurransekraft

Oppdateringer fra EU

Emballasjeforordningens første utfyllende rettsakt er iverksatt

EU vedtok i februar den første utfyllende rettsakten til emballasjeforordningen (PPWR). Den avklarer at plast som brukes til å sikre varer på paller under transport – som strekkfilm og pakkestropper – ikke omfattes av de kommende kravene til gjenbrukbar emballasje. Etter flere omkamper om omfang på forordningen har kommisjonen vært tydelige på at fokus fremover er på at den skal iverksettes.

I Norge peker NHO på at det fortsatt er uklart hva PPWR betyr for det norske pantesystemet, og at nye ombruk- og materialkrav kan kreve store system- og investeringsskifter for logistikk og verdikjeder. Loven trer i kraft i Norge fra 12. august 2026.

Nye regler for å stoppe destruksjon av usolgte klær og sko

EU strammer nå inn på håndteringen av tekstiloverskudd. 9. februar 2026 vedtok EU-kommisjonen nye regler under økodesignforordningen (ESPR) som i praksis forbyr destruksjon av usolgte klær, tilbehør og sko. Samtidig innføres krav om offentlig rapportering av hvor store mengder usolgte varer virksomheter sitter på og hvordan disse håndteres. Forbudet gjelder fra 19. juli 2026 for store virksomheter i EU, mens mellomstore får lengre innfasing. Det åpnes for enkelte unntak, for eksempel av hensyn til sikkerhet eller dersom varene er skadet.

Forslag til nytt lovverk for å akselerere europeisk grønn teknologiindustri

Kommisjonens ferske forslag til Industrial Accelerator Act er i praksis et grep for å få fart på grønn produksjon i Europa («Buy/Make Europe») ved å flytte mer av markedsvurderingen fra pris til også å belønne lavt klimaavtrykk, robusthet og europeisk verdiskaping. Forslaget legger opp til at offentlige midler og innkjøp i større grad skal prioritere, og i noen tilfeller stille minstekrav til, europeisk innhold for strategiske varer – fra deler til elbiler og batterier til materialer som stål, aluminium og sement.

Er 2026 året naturrisiko blir tatt på alvor?

De siste årene har klimarisiko fått en naturlig plass i styrerommet. Mye tyder på at naturrisiko står for tur. I Europa flyttes natur raskt fra å være et miljøtema til å bli et spørsmål om kapital, investeringsbetingelser og konkurransekraft. Også myndighetene øker sitt fokus på natur.

Mer rapportering: En ny vurdering fra FNs naturpanel viser at bare 1 prosent av virksomheter som rapporterer på bærekraft i dag oppgir hvordan de påvirker natur og biologisk mangfold. Dette til tross for at de fleste virksomheter er både direkte og indirekte avhengige av økosystemtjenester fra naturen. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg. Med CSRD må virksomheter kartlegge både naturavhengighet, påvirkning og tilhørende risiko. Parallelt øker presset fra investorer som ønsker bedre innsikt i naturrisiko.

Samtidig vurderer også International Sustainability Standards Board (ISSB) å utvikle en global standard for rapportering på naturrisiko, basert på rammeverket fra Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD). Arbeidet forventes å ta fart i 2026, og kan bidra til at naturrapportering på sikt blir en integrert del av selskapers finansielle rapportering, på linje med klimarisiko i dag.

Det er ikke uten grunn. I Global Risks Report 2026 er fire av de ti mest alvorlige globale risikoene knyttet til natur og økosystemer – med tydelige konsekvenser for virksomheters økonomi og finansielle handlingsrom.

Finansmarkedene priser naturrisiko

Biodiversitetsrisiko reflekteres i økende grad i kapitalmarkedene. Ny forskning publisert i Review of Finance (2026) viser at selskaper med høy naturavhengighet eller stor eksponering mot strengere naturvern har høyere nedsiderisiko og mer volatil verdsettelse. Studien finner også at råvarer med betydelig naturpåvirkning, som landbruksvarer, i økende grad prises med en overgangspremie.

Utviklingen gjenspeiles også i investorpraksis. Norges Bank Investment Management (NBIM) peker på høy naturrisiko i flere sektorer i sin portefølje, særlig blant mat- og drikkeprodusenter som både er sterkt avhengige av natur og samtidig påvirker den betydelig. I 2025 solgte fondet seg ut av fem selskaper på grunn av naturrisiko. Dette kommer frem in deres nylig publiserte rapport Climate and Nature Disclosures 2025.

Naturpåvirkning og naturavhengighet påvirker dermed allerede aktiva-, prosjekt- og selskapsverdier – gjennom regulering, investorkrav og kapitalmarkedets risikovurderinger. Natur kan ikke lenger behandles som et sidehensyn i bærekraftsarbeidet. For styrer handler dette i praksis om kapitalkostnad og langsiktig verdiskaping.

Mye arbeid gjenstår

Natur er også på agendaen i det politiske landskapet. Regjeringen publiserte nylig Norges første nasjonale statusrapport for oppfølgingen av den globale naturavtalen fra 2022. Rapporten gir en oversikt over hvordan Norge ligger an i arbeidet med å stanse tapet av natur innen 2030. Den viser blant annet at 25,8 prosent av landarealet nå er vernet, og at flere nye marine verneområder er etablert de siste årene. Det arbeides også med nye styringsverktøy, blant annet et nasjonalt naturregnskap som etter planen skal legges frem i 2026.

Rapporten understreker imidlertid at det fortsatt gjenstår betydelig arbeid. Tap av natur skjer fortsatt, og bedre kunnskap, datagrunnlag og systematisk oppfølging er nødvendig for å nå naturmålene frem mot 2030 som første milepæl.

Er du interessert i å komme i gang med arbeidet med natur?

Vi bistår virksomheter med å kartlegge naturavhengighet, vurdere regulatorisk og finansiell eksponering, og integrere natur i strategiske og finansielle beslutningsprosesser. Ta gjerne kontakt dersom dere ønsker en strukturert gjennomgang av hvordan naturrisiko kan påvirke deres virksomhet – og hvordan dere kan ligge i forkant av utviklingen.