EUs klimastrategi blir mer profittorientert og andre EU-oppdateringer

Høydepunkter

• Europaparlamentet godkjenner omfattende kutt i reglene for bærekraftsrapportering – færre selskaper omfattes av CSRD og CSDDD.
• Rykter i Brussel om at Green Claims-direktivet kan bli trukket fra Kommisjonens arbeidsprogram for 2026.
• Kommisjonens forslag til forenkling av mat- og fôrregler splitter næringsliv og sivilsamfunn.
• EUs nye strategi for klimadiplomati kobler grønn omstilling tettere til industri og handel – og markerer et tydelig geopolitisk skifte.

EU-oppdateringer

Europaparlamentet godkjenner kutt i reglene for bærekraftsrapportering

JURI-komiteen ble mandag forrige uke enige om sin posisjon til bærekraftsomnibusen, som berører både CSDDD og CSRD. Kompromisset hever tersklene betydelig og virksomheter under 1000 ansatte og 450 millioner Euro i omsetning unntas fra CSRD. For CSDDD unntas de under 5000 ansatte og 1,5 milliarder Euro EU-ordningen for sivilrettslig erstatningsansvar i leverandørkjeder fjernes også.

Hvorfor det betyr noe: Mange færre selskaper blir rapporteringspliktige – men store kunder, eiere og investorer vil fortsatt ha behov for data nedover i verdikjeden. For norske virksomheter kan derfor den frivillige rapporteringsstandarden VSME være aktuell fremover, særlig for å sikre tydelig og opparbeidet dokumentasjon på en strukturert måte.

Rykter om å trekke Green Claims-direktivet

En lekkasje fra Kommisjonens arbeidsprogram for 2026 viser en «withdrawals»-liste over lovforslag som ennå ikke er fylt ut. I Brussel går ryktene om at Green Claims-direktivet kan bli trukket, til tross for at lovforslaget har kommet langt i prosessen og tidligere trusler fra Kommisjonen om å trekke forslaget har utløst sterke reaksjoner i Parlamentet.

Hvorfor det betyr noe: Uansett utfall vil forventningen om dokumenterbare miljøpåstander bestå – fra både tilsyn og kunder. Det er derfor like viktig som før med robust underbygning av påstander og tredjepartsverifisering der det er kritisk.

Delte reaksjoner om forenkling av matregler

Europakommisjonens åpne høring om en omnibuspakke for mat- og fôrsikkerhet ble avsluttet forrige uke. Forslaget er del av Kommisjonens bredere arbeid for å kutte byråkrati, men høringssvarene viser tydelig splittelse: industrien ser effektivisering, mens NGOer frykter deregulering.

Omnibuspakken foreslår endringer i regelverk for plantevernmidler, biocider, fôrtilsetninger, hygiene og dyrevelferd – med mål om å kutte byråkrati. Den åpner for raskere godkjenninger av nye produkter, digital merking og bruk av droner til sprøyting. Kommisjonen planlegger ingen ny konsekvensutredning, med henviser til at endringene er tekniske og basert på allerede eksisterende bevis. Forslaget skal etter planen legges frem mot slutten av året, men mye tyder på at det først kommer i 2026.

Hvorfor det betyr noe: Forenklingene kan redusere kostnader og ventetid for mat- og fôrprodusenter, men innebærer samtidig en dreining mot mer liberal regulering – med tilhørende omdømmerisiko.

EUs strategi for klimadiplomati blir mer profittorientert

Den 16. oktober la EU kommisjonen fram en oppdatert grønn omstillingsstrategi som i større grad kobles til konkurransekraft – i tråd med kursen etter Draghi-rapporten. Den markerer et tydelig skifte: der EU tidligere har snakket om grønn omstilling som en del av et globalt ansvar, handler den nye tilnærmingen om å kombinere klimaambisjoner med industriell konkurransekraft. Strategien bygger på «Clean Industrial Deal» som ble lansert tidligere i år, og setter som mål at EU skal ta en ledende rolle i den globale energiomstillingen – både som politisk aktør og som leverandør av ren teknologi.

Et sentralt grep for å øke konkurransekraften er å knytte klima og handel tettere sammen. Gjennom initiativer som «Global Gateway Investment Hub» og «Global Europe-fondet» vil EU bruke bistand, handel og investeringer til å fremme grønne verdikjeder og standarder globalt. Et nytt «Clean Transition Business Council» skal hjelpe europeiske bedrifter med å vokse internasjonalt og posisjonere EU som en pålitelig partner i energiomstillingen.

Strategien legger også vekt på rettferdige spilleregler og innovasjon. Karbonprising løftes frem som et sentralt verktøy for å kutte utslipp og stimulere til innovasjon, og EU vil opprette en egen arbeidsgruppe for å fremme karbonprising globalt. Samtidig peker Kommisjonen på behovet for å reformere internasjonale finansinstitusjoner slik at de bedre støtter klimamål og grønn vekst.

Dan Jørgensen, EU kommisær for energi og boliger, oppsummerte retningen slik: «Det vi presenterer i dag er et paradigmeskifte i hvordan EU skal håndtere sine forbindelser med verden på energi- og klimaområdet. Vi vil kombinere diplomati med teknisk energibistand, handelsinstrumenter, industripolitikk og finans.»

Hvorfor det betyr noe: Den nye strategien viser at EU vil koble klima, industri og sikkerhet tettere. For bedrifter betyr det større fokus på markedsdrevet grønn omstilling og økte muligheter i eksportrettede verdikjeder – men også sterkere forventninger om teknologisk kapasitet, innovasjon og karbonstyring.

Trenger dere en sparringspartner?

Vi bistår med bærekraftskommunikasjon, regulerings/markedsanalyse, vesentlighetsanalyser, klimarisiko, og omstillingsplaner tilpasset bransje og modenhet.

EU Oppdateringene til Sustainability AS er utarbeidet i samarbeid med Tingvoll AS, et Brussel-basert rådgivningsselskap med spesialkompetanse på myndighetskontakt og politisk analyse i EU.