Konsekvenser av stortingsvalget og EU-oppdateringer

Høydepunkter

• Stortingsvalget 8. september ga rødgrønt flertall og vi følger konsekvensene for fremtidig energi- og miljøpolitikk nøye. Noen spørsmål og skillelinjer vi vil fokusere spesielt på i ukene som kommer inkluderer: (1) Senterpartiet på vippen (2) Europa blir en hovedskillelinje på venstre side og (3) MDG får en sterk stemme
• Fremtiden til EUs grønnvaskingsdirektiver usikker etter at Kommisjonen forsøkte å trekke forslaget. Danmark prøver å lande en avtale mens landet fortsatt har formannskapet i Rådet.
• Usikkerhet knyttet til klimamålet om 90 prosent kutt innen 2040: flere medlemsland ønsker å flytte Rådets avgjørelse til toppmøtet, noe som kan føre til svekkede ambisjoner.
• Omnibus-oppdateringer: Europaparlamentet gjenopptar behandlingen av bærekraftsomnibusen med over 800 endringsforslag på bordet.

Konsekvenser fra stortingsvalget

Etter at Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre sikret fire nye år i regjering mandag kveld stiller mange seg nå spørsmålet: hvordan vil den nye regjeringens fokus på bærekraft og miljø påvirke meg og min virksomhet?

Mange av disse vurderingene er det fortsatt for tidlig å si noe om. Det er først i forhandlingene som nå vil ta sted mellom partiene på venstresiden at prioriteringer og avveininger vil bli definert. Vi vil fortsette å følge dette nøye og fortløpende gi oppdateringer i fremtidige nyhetsbrev. Her er likevel noen spørsmål og skillelinjer vi følger ekstra nøye med på:

Senterpartiet på vippen

Ettersom Senterpartiets ni stortingsrepresentanter er nødvendige for å sikre rødgrønt flertall på Stortinget forårsaket valget at Trygve Slagsvold Vedum får mye makt inn i kommende budsjettforhandlinger. Senterpartiet er det partiet på venstresiden som fremstår mest blokkuavhengige og kan derfor stille sterkere krav enn eksempelvis Rødt og SV, som uansett ikke vil kunne tenke seg å felle en AP-ledet regjering. I klimapolitikken kan dette skape friksjon, særlig på områder som vindkraft på land, drivstoffavgifter og landbrukets rolle i utslppskuttene.

Europa som skillelinje

Et Senterpartiet på vippen blir kanskje spesielt interessant når det kommer til energi, miljø og klimatiltak fra Brussel. I spørsmål rundt EU og energipolitikk står Senterpartiet og Rødt ofte nærmere FrP enn de andre partiene på venstresiden og vi kan forvente oss at disse skillelinjene vil skape uenighet og uforutsigbarhet i årene som kommer. Vil AP søke bredere støtte fra Høyre og Venstre på Europa-relaterte spørsmål og greier de å gjøre dette uten å risikere mistillit fra Senterpartiet? I en slik konstellasjon vil AP nå også måtte finne en fjerde samarbeidspartner etter at Venstre falt under sperregrensen og ikke lenger sikrer et flertall sammen med AP og Høyre.

MDG + AP = Sant?

Etter å for første gang ha kommet over sperregrensen og med syv nyvunne mandater sikrer MDG en sterk stemme inn mot forhandlinger med AP. Hvilke saker de velger å presse på og deres kompatibilitet med prioritetene til andre parti på venstresiden vil definere mange av natur- og klimadebattene innad på venstresiden.

Oppdateringer fra EU

Stor usikkerhet om grønnvaskingsdirektivet

Kommisjonen skapte uro i Brussel i juni da de foreslo å trekke grønnvaskingsdirektivet, men gikk raskt tilbake på forslaget etter kraftig motstand i Europaparlamentet. Debatten pågår imidlertid fortsatt. Mens den sentrum høyreorienterte partigruppen EPP og ytre høyre fortsatt ønsker å skrote lovforslaget, arbeider Danmark (som innehar formannskapet i Rådet) for å lande en avtale. Det er nå stor usikkerhet rundt direktivets fremtid.

Klimamål for 2040 under press

Kommisjonen har foreslått et mål om 90 prosent utslippskutt innen 2040, med fleksibilitetsmekanismer som internasjonale klimakvoter og karbonfangst og -lagring (CCS). Forslaget må behandles både i Rådet og Europaparlamentet. De siste ukene har det imidlertid skjedd en utvikling i Rådet: flere medlemsstater – blant dem Frankrike og Italia – ønsker å flytte beslutningen fra miljørådet i september til EU-toppmøtet i oktober. En slik flytting kan gi et mindre ambisiøst mål, ettersom toppmøtevedtak krever konsensus, mens miljøministrene kan fatte vedtak med kvalifisert flertall.

Europaparlamentet gjenopptar behandlingen av omnibusen

Parlamentet har startet opp igjen forhandlingene om bærekraftsomnibusen etter sommeren. Over 800 endringsforslag ligger på bordet, og komiteen for juridiske spørsmål (JURI) skal votere 13. oktober. Rådet har på sin side foreløpig ikke gjenopptatt arbeidet etter sommeren. Etter at Parlamentet og Rådet har bestemt seg for sine posisjoner begynner trilogforhandlingene der alle tre parter skal bli enige om et endelig lovforslag.

Kontakt oss!

Trenger dere hjelp til å navigere reguleringslandskapet? Vi bistår med regulerings/markedsanalyse, bærekraftsspesifikk myndighetskontakt, bærekraftskommunikasjon, vesentlighetsanalyser, klimarisiko, og omstillingsplaner tilpasset bransje og modenhet.