COP30: Enighet rundt en ufullstendig avtale

Høydepunkter

• COP30 endte uten enighet om fossilutfasing – verdens ledere landet en svak og fragmentert avtale der økt finansiering og skogtiltak står i kontrast til manglende ambisjon på utslippskutt.
• EUDR: EU-landene støtter ett års utsettelse av EUs avskogingsforordning (EUDR) etter bekymringer om teknisk gjennomføring og manglende forberedelse i verdikjedene.
• SFDR: Kommisjonen har lagt frem revisjon av SFDR med ny kategori for overgangsfond.
• Omnibus: EPP brøt cordon sanitaire og vedtar bærekraftsomnibusen sammen med ytre høyre – kraftig svekkede krav til både CSRD og CSDDD.
• EUs klimamål: Europaparlamentet støtter 90 prosent klimamål for 2040, inkludert begrenset bruk av internasjonale karbonkreditter.

COP30: Enighet rundt en ufullstendig avtale

Tretti år etter det første klimatoppmøtet og nesten ti år etter Parisavtalen, møttes verden de siste ukene til COP 30 i Belém, Brasil. For første gang foregikk forhandlingene uten en offisiell amerikansk delegasjon; USA under Trump-administrasjonen valgte å stå utenfor forhandlingene, noe som ga større rom for aktører som Brasil, EU, India og Kina til å sette premissene.

Etter to uker med intense forhandlinger kom landene til enighet om en ny klimaavtale torsdag. Forhandlingene var på grensen til å bryte sammen flere ganger, og ifølge NRK beskrev flere delegasjoner avslutningen som «dramatisk».

Hva ble vedtatt?

Ingen enighet om fossilutfasing: Etter harde forhandlinger endte toppmøtet uten en eneste direkte referanse til olje, kull og gass – selv om disse er de klart største driverene av klimakrisen. Ifølge BBC var det over 100 land – inkludert EU, Norge, og Storbritannia – som ønsket en tydelig formulering om utfasing av fossil energi.

Dette ville vært første gang i historien at en COP-avtale navngir olje, kull og gass som hovedårsaken til klimaendringene – men der lyktes man ikke. Motstanden kom primært fra OPEC-landene, særlig Saudi-Arabia, samt også Russland og enkelte andre store produsenter. Brasil, som vertskap, valgte til slutt en balansert linje for å sikre at en avtale ble landet.

Økt finansiering til klimatilpasning: Avtalen inneholdt likevel noen lyspunkter.Rike land forpliktet seg blant annet til å tredoble kapitalen til klimatilpasning i sårbare land. Rundt 120 milliarder av de totale 300 milliardene skal nå gå til tiltak som styrker beredskap, tilpasning og robusthet på klimaområdet.

Fremgang på skogbevaring: Fremgang ble også gjort på bekjempelsen mot avskoging. Brasil lanserte et nytt flaggskipfond med navnet Tropical Forests Forever Facility (TFFF), som skal gi finansiering til land som forplikter seg til å bevare tropiske skoger. Over 70 utviklingsland med tropisk skog vil være kvalifisert til å motta støtte fra det som kan bli et av de største multilaterale fondene som noen gang er opprettet. Fondet har allerede hentet inn 6,6 milliarder dollar i finansiering.

Hva betyr avtalen for norske virksomheter?

1. Svake politiske styringssignaler – sterkere markedsdrivere

Mangelen på et eksplisitt mål om utfasing av fossil energi betyr at global klimapolitikk fortsatt gir svake og uforutsigbare rammer. For norske virksomheter betyr dette at EU-reguleringer, finansmarkeder og kundekrav blir viktigere enn FNs klimapolitikk for å forstå tempoet i omstillingen.

2. Fornyet fokus på verdikjeder og risiko

Diskusjonene i Brasil rundt handel og rettferdig omstilling viser at verdikjeder blir et enda viktigere strategisk tema i klimadebatten. Norske virksomheter må forvente økt gransking av utslipp, menneskerettigheter og klimaresiliens i leverandørleddet.

3. Økt usikkerhet – men også større muligheter for de som ligger foran

Med en svak global avtale vil forskjellen øke mellom virksomheter som venter på politikk, og virksomheter som posisjonerer seg for markedsendringer. De som leverer dokumentert lavere utslipp, bedre styring og tydelig omstillingsplan vil stå sterkere i konkurransen.

EU-oppdateringer

Siden forrige nyhetsbrev har det skjedd mye i EU. Vi inkluderer noen av høydepunktene under:

Avskogingsforordningen forsinkes – Rådet støtter ett års utsettelse

EU-landene stemte denne uken for å utsette implementeringen av EUDR med ett år, etter økende bekymringer for om både myndigheter og næringsliv faktisk er klare. Hovedutfordringen er at Kommisjonens nye digitale sporingssystem ikke blir ferdig i tide, kombinert med manglende veiledning om kontroll og håndheving.

Utsettelsen skal gjelde både store selskaper og SMB-er og gir leverandørkjeder mer tid til å etablere nødvendig dokumentasjon og gjennomføre nødvendige risikoanalyser. Miljøorganisasjoner kritiserer beslutningen, mens store deler av næringslivet mener den var nødvendig for å unngå kaotisk implementering.

SFDR 2.0: Kommisjonen legger frem nytt utkast til offentliggjøringsforordningen for bærekraftige fond

Offentliggjøringsforordningen (SFDR) er EU-regelverket som krever at finansmarkedsaktører forteller tydelig hvor bærekraftige produktene deres er. Hensikten er å gjøre det lettere å sammenligne investeringer og unngå grønnvasking.

20. november la EU-kommisjonen frem utkast til SFDR 2.0, som erstatter dagens system med artikkel 6, 8 og 9-fond. Det nye rammeverket innfører tre kategorier:

• Transition – en ny kategori for selskaper med troverdige omstillingsplaner (omtalt som «artikkel 7-fond).
• ESG Basics – fond som har en overordnet strategi for å integrere ESG-faktorer
• Sustainable – fond som investerer i selskaper som faktisk bidrar til bærekraftsmål

Den mest etterlengtede endringen er sannsynligvis fjerning av rapportering av «Principal Adverse Impact (PAI) på selskapsnivå, og med en forenklet PAI-rapportering også på produktnivå.

Bransjen omtaler forslaget som et tydelig skritt mot forenkling, men både Eurosif og Morningstar advarer om at kriteriene fremdeles er vake, særlig for overgangsfond, og at risikoen for grønnvasking fortsatt er tilstede.

Sentrum-høyre (EPP) samarbeidet med ytre høyre for å få bærekraftsomnibusen videre

Europaparlamentet stemte torsdag for to uker siden over bærekraftsomnibusen (Omnibus I), som berører både CSRD og CSDDD, og denne gangen valgte EPP å bryte med prinsippet om ikke å samarbeide med ytre høyre. Sammen sikret de flertall for å sende forslaget videre til trilogforhandlinger.

Resultatet er et betydelig svakere rammeverk: Parlamentets posisjon hever terskelen for hvilke selskaper som omfattes av CSRD til 1750 ansatte og 450 millioner euro i omsetning – langt høyere enn både dagens nivå og Kommisjonens forslag. Samtidig fjernes kravet om klimaomstillingsplaner i CSDDD. Dette markerer et tydelig politisk linjeskifte fra Europas største partigruppe.

Europaparlamentet støtter mål om 90 prosent reduksjon for 2040

Parlamentet vedtok også sin posisjon til EUs klimamål for 2040: 85 prosent utslippskutt i EU, supplert med inntil fem prosentpoeng gjennom internasjonale karbonkreditter. Samlet ambisjon blir da 90 prosent. Samtidig åpner Parlamentet for strenge kriterier – kreditter må være regulerte, ha reelle utslippsreduksjoner og ikke undergrave investeringer i ren teknologi i Europa.

Avstemningen ga et tydeligere flertall enn ventet og ligger tett opp mot Rådets eksisterende posisjon. Det øker sannsynligheten for relativt raske trilogforhandlinger.

Trenger dere en sparringspartner?

Vi bistår med bærekraftskommunikasjon, regulerings/markedsanalyse, vesentlighetsanalyser, klimarisiko, og omstillingsplaner tilpasset bransje og modenhet.

Ta kontakt med oss her!

EU Oppdateringene til Sustainability AS er utarbeidet i samarbeid med Tingvoll AS, et Brussel-basert rådgivningsselskap med spesialkompetanse på myndighetskontakt og politisk analyse i EU.