Høydepunkter

• Bærekraftsomnibusen er fortsatt oppe til diskusjon og ny avstemning skjer 13. november
• Avskogingsforordningen innføres allikevel, men det diskuteres forenklinger
• EU landet til slutt et klimamål på 90 prosent kutt i 2040 fra 1990-nivå
• Regjeringen har sendt ut lovforslag om karbontoll på høring

EU-oppdateringer

Europaparlamentet stemte ned bærekraftsomnibusen

Den mye omtalte omnibusen om aktsomhetsdirektivet (CSDDD) og direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) ble stemt ned i Europaparlamentet den 22. oktober. Kompromissforslaget som ble lagt frem av justiskomiteen ble stemt ned med 318 stemmer mot, 309 stemmer for og 34 blanke. Forslaget inkluderte kun selskaper med flere enn 1000 ansatte og mer enn EUR 450 millioner i nettoomsetning fra CSRD, mens selskaper med flere enn 5000 ansatte og EUR 1,5 milliarder i nettoomsetning ville vært inkludert i CSDDD.

Denne prosessen har vist at omnibusforslagene, og særlig Bærekraftsomnibusen, har blitt et slags uttrykk for den økende misnøyen mot kommisjonspresident Ursula von der Leyens lederskap. Partigruppene til venstre for EPP (Renew, S&D, Greens, EFA og The Left) har kritisert Kommisjonen for å forkaste alle klimaambisjoner ved å kalle det «forenkling». EPP (Ursula von der Leyens partigruppe) har også fått mye kritikk for å bryte prinsippet om at man ikke skal samarbeide med ytre høyre.

Neste skritt nå er at alle partier kan komme med endringsforslag før de skal stemme på nytt over kompromissforslaget under plenumssesjonen 13. november. Det kan nå se ut som EPP planlegger å støtte høyresiden i neste ukes avstemming, ifølge Politico. I så fall heves tersklene til 1 750 ansatte og EUR 450 millioner i omsetning for CSRD, samt bortfall av kravet om omstillingsplaner, og ingen sivilrettslig ansvar for menneskerettighetsbrudd i virksomheten og verdikjedene i CSDDD.

Avskogingsforordningen innføres, men forenkling ønskes

På EUs landbruks- og fiskeriråd i Luxembourg forrige uke var avskogingsforordningen (EUDR) en hovedsak. Etter at miljøkommissæren i september varslet ett års utsettelse med henvisning til uferdige IT-systemer, har Kommisjonen snudd: ikrafttredelse 30. desember i år ligger fast, men med seks måneders «myk start» uten sanksjoner. I tillegg foreslår de ett ekstra år for små selskaper og enkelte andre forenklinger, som blant annet at kun den første virksomheten som gjør et produkt tilgjengelig i EU må dokumentere at det følger regelverket, mens påfølgende virksomheter kun må videreføre dokumentasjonen.

Motstanden er likevel stor: Tyskland og Latvia vil ha en «nullrisiko»-kategori og ny utsettelse. Finland ønsker et ekstra års utsettelse og advarer mot forvirring ved delvis forskyvning. Slovakia, Latvia, Bulgaria og Ungarn ber om ny konsekvensutredning, i tillegg til at Ungarn åpner for å skrote forordningen hvis byrdene blir uforholdsmessige. En bred gruppe land, blant annet Portugal, Luxembourg, Italia, Romania, Hellas, Litauen, Slovenia, Polen, Estland, og Tsjekkia, uttrykte også kritikk. Kommisjonen presiserte at dagens tekst vil tre i kraft 30. desember uten foreslåtte forenklinger ved manglende enighet i tide. Forhandlingene fortsetter denne uka.

Miljøministre enige om klimamål for 2040

Miljørådet i EU, bestående av miljøministrene fra EU landene, ble onsdag enige om EUs klimamål for 2040. Resultatet var i tråd med kommisjonens linje på 90 prosent kutt fra 1990‑nivå innen 2040, kombinert med fleksibilitetsmekanismer som internasjonale karbonkreditter og karbonfangst og -lagring (CCS). Miljøministrene ble derimot enige om et vesentlig høyere nivå av kvotebruk enn kommisjonen foreslo. Det originale forslaget la opp til at inntil tre prosent av et lands utslipp kan kuttes via kvoter, men miljørådet ble til slutt ble enige om opptil ti prosent kutt. Fem prosent kan kuttes via kvoter i EU, og det åpnes for ytterligere fem prosent kan kuttes i det internasjonale kvotemarkedet.

Regjeringen forbereder innføring av EUs karbontoll i Norge (CBAM)

Regjeringen har sendt et lovforslag om å innføre EUs karbontoll, kjent som Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM), på høring med frist 2. januar 2026. CBAM skal sikre at varer som importeres til Europa fra land utenfor EØS, får en kostnad tilsvarende klimautslippene fra produksjonen.

Ordningen gjelder sektorer som sement, elektrisitet, gjødsel, jern og stål, aluminium og hydrogen, og trer i kraft i EU 1. januar 2026. Regjeringen planlegger at den norske versjonen skal tre i kraft fra 2027, slik at norske regler blir harmonisert med EU.

De siste forenklingene i CBAM-regelverket, vedtatt av Europaparlamentet høsten 2025, innebærer at færre virksomheter omfattes av ordningen og at rapporteringskravene blir enklere. For Norges del betyr det at antall berørte virksomheter er redusert fra om lag 8000 til rundt 350. Dette gjør innføringen mer håndterlig både for næringslivet og for norske myndigheter.

Trenger dere en sparringspartner?

Vi bistår med bærekraftskommunikasjon, regulerings/markedsanalyse, vesentlighetsanalyser, klimarisiko, og omstillingsplaner tilpasset bransje og modenhet.

Ta kontakt med oss her!

EU Oppdateringene til Sustainability AS er utarbeidet i samarbeid med Tingvoll AS, et Brussel-basert rådgivningsselskap med spesialkompetanse på myndighetskontakt og politisk analyse i EU.