Fisk må lære av kylling!

Oppdrettsnæringen har mye å lære av kylling når det gjelder å gjøre dyrevelferd til et konkurransefortrinn.

Norge har alltid vært en havnasjon. Vi har levd av havet, og vi har bygget en av verdens viktigste eksportnæringer på laks. Oppdrettseventyret er en av de største innovasjonshistoriene i norsk næringsliv som vi har hatt all grunn til å være stolte av.

Men stolthet er ferskvare. Den må fornyes og fortjenes gjennom hvordan vi driver næringen videre.

Derfor er det verdt å se til andre som har vist hvordan dyrevelferd kan bli både lønnsomt og fremtidsrettet. Det Rema-eide selskapet Norsk Kylling har gjort dyrevelferd til et strategisk verktøy. Høyere velferd gir lavere dødelighet, bedre kvalitet, sterkere merkevare – og bedre inntjening.

Så viktig er dette for selskapet at de har valgt å ha en veterinær i ledergruppen. Når dyrevelferd er en del av de tyngste beslutningene, påvirker det hele virksomheten.

Bedre dyrevelferd handler ikke bare om moral. Når dødeligheten i merdene går ned, når færre individer skades og veksten tilpasses fisken, reduseres også de biologiske og økonomiske tapene. Mindre sykdom betyr lavere behov for behandling, bedre overlevelse gir høyere produksjonsutbytte, og lavere stressnivå gir bedre filetkvalitet.

Dette er harde fakta som bør interessere enhver finansdirektør.

Norsk Kylling valgte å bytte ut hurtigvoksende raser med mer robuste, og investerte i bedre plass og miljø. Resultatet ble både bedre dyrehelse og lavere kostnader over tid. Oppdrettsnæringen har lignende muligheter, men må tørre å justere kursen for å stå sterkere i møte med fremtidens krav.

Forbrukerkrav og miljøbevegelsens press er ikke midlertidige bølger. De er en del av en større markedslogikk. Kundene, fra dagligvare til eksport, vil i økende grad kreve dokumentasjon på at produktene er produsert på en ansvarlig måte.

Store kjeder som Tesco har allerede innført dyrevelferdskrav i sin innkjøpspolicy for sjømat. Det innebærer blant annet at leverandører må være sertifisert og at alle oppdrettsreker skal bedøves på en human måte innen 2026.

I tillegg vokser konkurransen fra alternative proteiner. Svakheter i biologisk produksjon er ikke lenger bare et internt problem. Det kan bli et reelt konkurransehandikap for norsk sjømat.

Hvis norsk oppdrettsnæring ønsker å ta ledelsen, finnes det konkrete og gjennomførbare tiltak:

Tydelig ledelsesforankring av dyrevelferdsmål, som strategisk mål, ikke bare kommunikasjon.
Robust genetikk og redusert vekstpress. Fisken må tåle veksten den utsettes for.
Åpenhet om velferdsindikatorer og dødelighet. Tillit bygges med tall, ikke bilder.
Utvikling av velferdsstandarder, helst i samarbeid med tredjepart og kunder.
Teknologiinvesteringer med velferd som mål, ikke bare effektivitet.

Dette er ikke radikale grep, men disse justeringene kan gi store utslag både på bunnlinjen og for selskapers omdømme.

Det finnes allerede oppdrettere som tester slike tiltak. Det viser at næringen både har vilje og evne til å forbedre seg.

Norge har alt som skal til for å bli en global leder, ikke bare på volum og eksportverdi, men også på bærekraft og dyrevelferd.